Livsmestring

SMART oppvekst – Nå med SMART senter for sosial innovasjon

SMART oppvekst spør: »

  • Hva vil skje om alle barn lærer seg ferdigheten i å se alt som er bra hos seg selv og andre?
  • Hvordan skape fellesskap som får fram det beste hos hver enkelt?
  • Hva vil kunne skje med selvfølelsen hvis vi flytter fokus fra prestasjoner, utseende og statussymboler til gode egenskaper?
  • Hva vil kunne skje hvis vi har fokus på å tenne gnisten og forløse barns potensialer i stedet for å prøve å løse deres problemer?
  • Hvordan kan vi skape felleskap som forsker på styrker og verdsetter forskjeller?
  • Hvordan utvikle et felles språk om styrker?
  • Hvordan kan barn, ungdom og voksne identifisere styrker og forstørre dem hos seg selv og hos andre?»

SMART oppvekst kan forstås som et innovativt utviklingsarbeid der barn og unges genuine menneskelige behov settes i sentrum.

Diverse utsnitt fra hjemmesiden smartoppvekst.no:

«SMART oppvekst – som kompass.

I Re kommune i Vestfold ble det i 2011 igangsatt et stort og unikt utviklingsarbeid i
hele oppvekstsektoren. Satsingen går under navnet SMART oppvekst. Et siktemål
med arbeidet er at alle barn og voksne skal være i et oppvekstmiljø der de gis mulighet til å ta ut sitt potensial. For å finne ut hva som skal til for at det enkelte barn, den enkelte ungdom og den enkelte voksne kan fungere på sitt beste, har de valgt å ta i bruk et styrkebasert perspektiv og deltagende metoder. Den styrkebaserte aksjonsforskningsmodellen AI Appreciative Inquiry (Hauger, Højland og Kongsbak 2008) og den moralske komponenten i ART (Aggression Replacement Training) ligger som et svært viktig grunnlag for SMART oppvekst.

SMART har som mål å forløse barn og unges enorme potensialer. Dette i motsetning til mye av dagens fokus som går ut på å løse eller reparere barn og unges feil og mangler. Det handler om å tenne gnisten som ligger i hver og en. Vi vet om en hel del nøkler som kan være med på dette. Bokstavene i SMART handler om disse nøklene.

Styrkefokus – hovedfokus på personlige styrker og det som fungerer bra.
Medvirkning – gode spørsmål er forløsende. Alle stemmer er like mye verdt.
Anerkjennelse – stå ved siden av og prøve å forstå hvordan verden ser ut herfra.
Relasjoner – kvalitativt gode relasjoner på alle nivåer.
Trening – systematisk trening, erfaringsdeling og utholdenhet er suksessfaktorer.

Utbredelsen av SMART oppvekst
Skal man lykkes i dette forebyggende arbeidet må man trene systematisk og med utholdenhet. Svært mange skoler og barnehager i hele Norges land er godt i gang.
Jansløkka skole i Asker har laget en årsplan for SMART oppvekst.»

Vidar Bugge-Hansen er en av dem som jobber med å implementere SMART i kommunen. «Det er vanskelig å tenke positivt hele tiden», sier han. «Hodene våre er skrudd sammen slik at vi i den travle hverdagen ofte fokuserer på ting som ikke fungerer, derfor må vi trene.» For at barn skal lære seg å se gode karakteregenskaper hos andre, må læreren og omsorgspersonene også kunne det. Derfor trener personalet i skoler og barnehager også hele tiden i å se og i å kommunisere styrker. Informasjonen i avsnittet er hentet fra: «Forebyggingen i Re vekker oppsikt.»

Om forfatteren

Irene

Legg inn en kommentar

Klikk her for å legge inn en kommentar

Kommende arrangementer

  1. FNs internasjonale barnedag

    november 20

Rapporter

Tilstanden i den digitale skolen Monitor 2016. Kommer ny rapport oktober 2019

Takk for ditt tips!

For at informasjonen på disse sidene skal bli best mulig, trenger vi din kunnskap og ditt engasjement!