SMART Temakurs: SMART barnehage

Arrangøren skriver:
«For ansatte i barnehager og alle som er opptatt av barns psykiske helse og utvikling.
Kurset er praktisk lagt opp med innledende teori og praktiske øvelser rundt følgende spørsmål:
Hvordan kan vi sammen skape oppvekstmiljøer som ivaretar barndommens egenverdi og hvor ALLE barn som går i barnehagen får en oppvekst som er preget av trivsel, trygghet, livsglede og mestring?
Hvordan kan vi bruke SMART tankesett og verktøyene for å omfavne rammeplanens krav om livsmestring og helse?
Hvordan kan barn identifisere styrker hos seg selv og hverandre?
Hvordan gjennomføre en styrkebasert foreldresamtale?

Hva er SMART oppvekst?
Hva vil skje om alle barn lærer seg ferdighetene i å se alt det som er bra hos seg selv og hos andre? Eller å kunne sette ord på styrker, og vite hvordan disse styrkene kan identifiseres og forstørres hos seg selv og hos andre? Forskning på ungdommen (Ungdata 2010 – 2013) viser at det er en positiv utvikling på mange felt når det gjelder ungdommen. Undersøkelsene viser at de aller fleste ungdommer har det bra og lever sunne og aktive liv. Svært få har erfaring med røyking, kriminalitet eller annen risikoatferd. Men, mange ungdommer, særlig jenter, opplever hverdagen som stressende. Den psykiske helsa er under press. Forebygging er den enkleste, billigste og mest effektive veien å gå og vil spare mye lidelse. Livet består av både medgang og motgang. De som takler motgangen best er de som opplever seg som en viktig del av et felleskap, har god selvfølelse, et optimistisk tankesett med tru og håp for framtida. I rammeplan gjenspeiles dette da det står at «barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser». (Udir 2017:11)

SMART oppvekst – som kompass
I Re kommune i Vestfold ble det i 2011 igangsatt et stort og unikt utviklingsarbeid i hele oppvekstsektoren. Satsingen går under navnet SMART oppvekst. Et siktemål med arbeidet er at alle barn og voksne skal være i et oppvekstmiljø der de gis mulighet til å ta ut sitt potensial. For å finne ut hva som skal til for at det enkelte barn, den enkelte ungdom og den enkelte voksne kan fungere på sitt beste, tar man i bruk et styrkebasert perspektiv og deltagende metoder. Den styrkebaserte aksjonsforskningsmodellen AI Appreciative Inquiry (Hauger, Højland og Kongsbak 2008) og den moralske komponenten i ART (Aggression Replacement Training) ligger som et svært viktig grunnlag for SMART oppvekst.
SMART har som mål å forløse barn og unges enorme potensialer. Dette i motsetning til mye av dagens fokus som går ut på å løse eller reparere barn og unges feil og mangler. Det handler om å tenne gnisten som ligger i hver og en. Vi vet om en hel del nøkler som kan være med på dette. Bokstavene i SMART handler om disse nøklene.
Styrkefokus – hovedfokus på personlige styrker og det som fungerer bra. Medvirkning – gode spørsmål er forløsende. Alle stemmer er like mye verdt. Anerkjennelse – stå ved siden av og prøve å forstå hvordan verden ser ut herfra. Relasjoner – kvalitativt gode relasjoner på alle nivåer. Trening – systematisk trening, erfaringsdeling og utholdenhet er suksessfaktorer.

Utbredelsen av SMART oppvekst
Skal man lykkes i dette forebyggende arbeidet må man trene systematisk og med utholdenhet. Svært mange skoler og barnehager i hele Norges land er godt i gang. Jansløkka skole i Asker har laget en årsplan for SMART oppvekst. Vi opplever SMART oppvekst som et verktøy som er troverdig, og som man vet funker. Godt å tenke på dette som langsiktig arbeid, og ikke bare en flopp man hiver seg på.
Fra rektor Terje Svanevik Nordskogen skole fikk vi denne attesten: Som rektor har jeg sendt 12 ansatte til Re kommune på kurs i SMART oppvekst. Mange lærere har tatt boka og metodene i bruk og dette gjør at vi ønsker å skolere alle slik at SMART oppvekst blir en fast del av vår sosiale plan for skolen.

Spørsmål vi gjennom SMART oppvekst ønsker å finne gode svar på er:
Hvordan skape fellesskap som får fram det beste hos hver enkelt?
Hva vil kunne skje med selvfølelsen hvis vi flytter fokus fra prestasjoner, utseende og statussymboler til gode egenskaper?
Hva vil kunne skje hvis vi har fokus på å tenne gnisten og forløse barns potensialer i stedet for å prøve å løse deres problemer?
Hvordan kan vi skape felleskap som forsker på styrker og verdsetter forskjeller»

Påmelding til kurs 8. mai