Kropp og helse

Varsko om skolestress oktober 2016, september 2017 og september 2018!

Også 30.09.2018 slår barnepsykiatere alarm:

  • professor Trond Diseth, avdelingsoverlege ved Avdeling for barn og unges psykiske helse på Rikshospitalet.
  • overlege Stein Førde, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri jobber på Rikshospitalet og har vært leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for psykosomatiske tilstander hos barn og unge.
  • professor og hjerneforsker Per Brodal

Under er diverse utdrag fra artikkelen det refereres til over i serien SKOLESVIKET av VGs journalister Therese Ridar og Frank Ertesvåg:

«Barn helt ned i førskolealder blir syke av stress» «Stadig flere barn blir innlagt med uforklarlige smerter og lammelser. Barnepsykiaterne mener at prestasjonspresset i skole og barnehage er en viktig årsak. «Nils» (10) fikk sterke smerter etter langvarig mistrivsel på skolen.»

«Det kan være en femåring med hodepine, en tiåring med smerter i kroppen eller en tenåring med utmattelser, lammelser eller kramper. Felles for dem er at legene ikke finner noen fysisk forklaring på problemene. Og at det kan ende med kroniske tilstander i voksen alder hvis de ikke får behandling.»

«Det kan være flere årsaker til slike tilstander, som mobbing, skilsmisse, overgrep eller andre forhold i familien. Men etter å ha gjort en grundig kartlegging for å finne årsaken til den store økningen, var det ett forhold som skilte seg tydelig ut: Prestasjonspresset i skolen

«Det siste året har barnepsykiaterne sett at presset har forplantet seg helt ned i barnehagen. – Barnehagene blir mer og mer en skoleforberedende institusjon, med matte og norsk, på bekostning av barns mulighet til lek, sier overlege Stein Førde»

«Erfaringene til Førde og Diseth er at det ofte er barna i hver sin ende av skalaen som har størst problemer med å tilpasse seg dagens skole. Altså de faglig svake eller umodne på den ene siden og de «begavede barna», som ikke finner utfordringer nok, på den andre.»

«På møtet kommer spørsmålet: «Hvordan har du det egentlig på skolen?» Reaksjonen er voldsom. Gutten nærmest klapper sammen foran dem. Niåringen viser med hele kroppen at temaet er nesten umulig for ham å snakke om. – Når barnet står i et press over tid uten å få gjort noe med det, og uten å klare å snakke om det, kan han eller hun utvikle slike smertetilstander, som «Nils» gjorde, forklarer Stein Førde. Han har hatt mange unge pasienter med enda mer alvorlig sykdomsbilde enn Nils. Når barn opplever langvarig belastning, kan symptomene «sette seg i kroppen» og bli kroniskeVi ser at mange utvikler stressymptomer, fordi de ikke henger med i fagene og opplever gjentatte nederlag, selv om de anstrenger seg til det ytterste

«Nils er svært kreativ og flink med hendene. Han bygger og snekrer avanserte ting, han kan skifte dekk og reparere sykkelen, men opplevde at det ikke var slike kvaliteter skolen anerkjente– Han følte at han ikke passet inn i malen, men prøvde så godt han kunne å holde fasaden, helt til det sprakk, sier moren.»

«Barn trenger anerkjennelse for det de kan og den de er

«dagens skole ikke passer for alle. – Og vi spør oss om denne reformen egentlig passer for den tiden vi er i. Alt fokuset er på de teoretiske fagene, og de unge strever for å utdanne seg til yrker som kanskje ikke engang finnes om noen år, mens det kanskje er håndverkere vi virkelig kommer til å trenge, sier faren.»

«Professor og hjerneforsker Per Brodal er også bekymret for hva som møter fem- og seksåringene i dagens skole. Hjernen er ikke konstruert for en passiv undervisningssituasjon i den alderen. Det er ikke noe galt med en femåring som svarer uten å rekke opp hånden. Han er bare ikke moden nok til å være på skolen. – Han burde ikke vært der ennå. I fem-seks årsalderen er det nemlig mange som ikke klarer å undertrykke den umiddelbare impulsen til å svare direkte eller løpe av gårde. Slik spontanitet er helt naturlig i den alderen, men på skolen må de undertrykke det, sier Brodal. Han frykter at mange kan miste troen på seg selv i skolen bare fordi de ikke er modne nok til å gå der. – Snubler du i starten, og ikke får etablert troen på at du mestrer, er det vanskelig å komme inn igjen. Derfor kan det for enkelte få store konsekvenser å begynne undervisning før man egentlig er klar, sier han. Han forklarer at mange fem- og seksåringer ennå har for svakt utviklet arbeidshukommelse, altså det som gjør at de kan holde på informasjonen og forstå det læreren sier. – Grunnen til at de som er født sent på året gjør det dårligere på skolen, er antagelig at de har dårligere utviklet arbeidshukommelse, mener Brodal.»

«Opplevelse av mestring er nødvendig for å opprettholde nysgjerrighet og lærelyst. Gjentatte nederlag setter spor i hjernen som er vanskelig å fjerne siden. Hvis du hver dag kjenner at du ikke klarer å konsentrere deg så lenge det er krevet, svekkes følelsen av at du er en som får til noe. Og hvis man opplever dette over tid, formes noen baner i hjernen som gjør at slike situasjoner også senere vil oppleves som truende. – Får følelsen feste seg, er det vanskelig å snu den, for avlæring krever at gamle veletablerte koblinger i hjernen skal fjernes og erstattes av nye. Du mister troen på at det i det hele tatt nytter å gjøre en innsats hvis du aldri har opplevd å lykkes, forklarer hjerneforskeren.»

«Han understreker at trygghet er bunnplanken i all læring. Hvis man ikke føler seg trygg, er det vanskelig å lære. Selv moderat utrygghet i en læringssituasjon gjør at vi slår på «autopiloten for overlevelse» fremfor å være åpen for å ta inn noe nytt og ukjent.»

«det vil gå på bekostning av barnets evne til å tenke bredt og selvstendig. De blir lett flinke til å svare det som forventes av lærere og andre voksne, på bekostning av å bli stimulert til å tenke selv, mener Brodal.»

«Jeg tror slike kvaliteter som å leve seg inn i andre situasjon, se andres behov, føle empati og være sosial – svekkes av det testregimet som er nå

«skolen burde være bevisste på å ruste barna for et samfunn med lite forutsigbarhet og lite kontroll. Isteden skjer det motsatte. Leken er det beste vi har for å lære barna å forholde seg fleksibelt til alt som skjer rundt dem. Når leken blir borte, blir barna enda mer sårbare Siden det livet de lever i dag er mye mindre preget av erfaring og fri sosial lek enn de var for 30 og 50 år siden, betyr det at skolen får et enda større ansvar for å kompensere for det. Det aspektet er ikke inne, sier Trond Diseth.»

Under debatt helse i Dagbladet 8.09.2017 spør Trond H. Diseth og Stein Førde: «Kan skolen gjøre barn syke?» De påstår «Skolen er den viktigste faktoren for barns helse i Norge i dag».

Arild Bjørndal, direktør for Regionsenter for barn og unges psykiske helse og professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo, Trond H. Diseth, avdelingsoverlege ved Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo universitetssykehus og professor i barne- og ungdomspsykiatri
 og Arne Holte, fagdirektør på Folkehelseinstituttet og professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo skrev høsten 2016 et varsko om skolestress. “Skolens oppgave er å vekke barnas naturlige lærelyst, ikke kvele den, slik det helt konkret gjøres i en overaktivert hjerne som overveldet av frykt lukker seg for inntrykk.”, skriver de. I tillegg står det “En stor ny studie fra Folkehelseinstituttet viser dessuten at psykiske helseplager i skolealderen både reduserer utdanningslengde og sjansen for å fullføre videregående opplæring.” Og ”Skolemiljøet, læringsmiljøet og lærernes hverdag må preges av helt andre ting enn tester, prøver og skåringer dersom de skal sende fra seg trygge ungdommer som har lært nok, som tør gjøre feil, som kan skape nytt og som med høy etisk bevissthet vil delta i samfunnsutviklingen.”

I en annen artikkel i VG står det: “Mange skoleelever er så stresset og fulle av uro, press og angst at de ikke er mottagelige for læring. I løpet av skoletiden er det altfor mange barn som forvandles fra lykkelige unger til veldig bekymrede og stressede tenåringer. Denne felles utfordringen for skolen, foreldre og helsevesenet må nå tas på alvor. Vi skal ikke skape stressede ungdommer som er livredde for å gjøre feil, sier direktør Arild Bjørndal ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (R-BUP) i Helseregion øst og sør til VG.”

Artikkelen viser også til at Nova-forskere ser et skifte i hvilke typer ungdommer som er mest risikoutsatte for depressive symptomer og at det å gjøre det godt på skolen, ikke lenger “beskytter”. Nova gjennomgang av forskning på psykiske lidelser blant unge de senere årene viser at prestasjonsrelatert stress i skolen har blitt en viktigere risikofaktorer for psykiske vansker blant spesielt unge jenter over tid.

400% økning de siste 5 år på unge som legges inn med stress sykdommer.

Refleksjoner rundt oppvekst.

Om forfatteren

Irene

Legg inn en kommentar

Klikk her for å legge inn en kommentar

Podcasts

Lærerrommet
Rekk opp hånda!
Vi setter pris på tips om andre podcasts…

Takk for ditt tips!

For at informasjonen på disse sidene skal bli best mulig, trenger vi din kunnskap og ditt engasjement!